Nasjonalbiblioteket, Billedsamlingen
Wergeland og Stortinget
Henrik Wergeland (1808-1845) er en av Norges fremste diktere gjennom tidene, og sannsynligvis den mest produktive.
I tillegg til flere omfattende verk og historiske arbeider produserte Wergeland nesten femti skuespill, farser, diktsamlinger og syngespill. Han sto bak utgivelsen av flere tidsskrifter i folkeopplysningens tjeneste og var en ivrig skribent. Wergeland var svært samfunnsengasjert, noe som kommer tydelig til uttrykk i hans litterære virksomhet. Selv ikke en uhelbredelig og dødelig tuberkolose stoppet ham fra å skrive. I sine siste leveår forfattet Wergeland flere satiriske og samfunnskritiske skuespill, dikt og artikler fra sengekanten, i tillegg til et større selvbiografisk verk.
Det er særlig tre saker som knytter Henrik Wergeland til Stortinget. Den kanskje mest åpenbare er hans forhold til Grunnloven og 17. mai. Wergeland drev et utrettelig folkeopplysningsarbeid for å gjøre folket oppmerksom på de muligheter og rettigheter den til da mest demokratisk utformede konstitusjonen i Europa innebar. Feiringen av 17. mai ble et viktig symbol i så måte, og Wergelands navn er for de fleste uløselig knyttet til nasjonaldagen.
En annen sentral sak som mer direkte knytter Wergeland til Stortinget, er hans engasjement i arbeidet med å få fjernet den såkalte Jødeparagrafen; en passus i Grunnloven § 2 som nektet jøder adgang til riket. Mer ukjent er nok Wergelands søknad til Stortinget om å få ettergitt saksomkostningene i Praëmsaken. Dette var en rettsprosess som fulgte Wergeland hele hans korte liv, og som voldet ham store vanskeligheter og utgifter.
Både folkeopplysningsarbeidet, ”Jødesagen” og Praëmsaken viser Wergelands engasjement for å fremme demokrati, folkerett og nasjonalfølelse i Norge. De tre historiene om Wergeland og Stortinget bidrar til å gi et mer nyansert bilde av dikteren og skribenten Henrik Wergeland i jubileumsåret 2008, 200 år etter hans fødsel.